søndag 30. januar 2011

Min språkprofil


Jeg er norsk/kanadier, men morsmålet mitt er norsk. Jeg er født og oppvokst i Oslo, så jeg har en oslodialekt. Sant nok er pappa fra Canada og han snakker litt gebrokken norsk, men det har aldri påvirket mitt norske språk. Det er mer mamma som har evnen til å påvirke mitt språk. Moren min er født og oppvokst på Vål’ren’ga, så hun snakker veldig ”bredt”. Så for ikke å påvirke mitt språk med hennes grammatiske norskfeil, prøver hun å snakke korrekt bokmål rundt meg. Men det er noen ganger hun glipper, og snakker Vål’ren’ga-norsk. Når hun er på sitt ”værste” trekker hun de fleste ordene sammen og ”spiser opp” enden på ordene og setningene. Et eksempel på sammentrekningen av ord med slang er ”ække” og ”skakke”, som betyr ”er ikke” og ”skal ikke”. Jeg har lagt meg til noen av hennes grammatiske feil, men det som er bra med meg er at jeg bare snakker slik med andre som snakker likedan.

Jeg bytter faktisk språk når jeg snakker med forskjellige personer i forskjellige situasjoner. Hvis jeg snakker med eldre personer, eller er på jobbintervju vil jeg automatisk snakke mere formelt, og grunnen til at jeg gjør det er på grunn av oppdragelsen min. Jeg er oppdratt til å vise respekt ovenfor eldre mennesker og i yrkessammenheng. Så jeg vil veldig ofte snakke veldig formelt, og det gjør jeg tildels med enkelte av lærerne mine. Jeg respekterer lærerne mine, men jeg velger hvordan jeg snakker til dem etter hva slags personlighet de har. Dette gjelder også vennene mine, men det hender at jeg snakker mer slang med dem enn andre jeg kjenner. Jeg forandrer også språket mitt når jeg er sint eller irritert, da vil jeg gå fra å snakke slang til å snakke veldig formelt på veldig kort tid.

Det samme skjer med engelsken min, der er det faktisk enda tydeligere, fordi jeg vil bruke flere formelle ord jeg ikke bruker til vanlig. Engelsken min har samme språkhistorie som norsken min, den eneste forskjellen er at pappa påvirker språket mitt mer en mamma. Språket mitt blir ikke enkelt påvirket gjennom tv, den eneste faktoren som har påvirket språket mitt bortsett fra foreldrene mine er skolen. Vennene mine eller resten av familien snakker forskjellig fra meg, så jeg kan ikke se at de har påvirket språket mitt.

6 kommentarer:

  1. Hei!
    Fin blogg du har. Siden du snakker engelsk og norsk, hvilket av dem liker du best?

    SvarSlett
  2. Hmmm, etter en lang analysering og studering av din tekst basert på en sann historie føler jeg at du virkelig har lagt ditt hjerte og underbevissthet inn i den.Men jeg sitter igjen med to spørsmål.

    1. Skulle ikke du ønske du var like kul som Tommy, selve arvingen av vårt språks store stolthet, nemlig salmedikter Elias Blix?

    2. Har du noengang våknet opp om morgenen og følt deg som P.Diddy?

    SvarSlett
  3. Hei LiLa*

    Jeg vet ikke helt hvilket språk jeg liker best.
    Norsk er trossalt morsmålet mitt, men engels er også et språk jeg liker å snakke.
    Det er så enkelt å uttrykke seg på engelsk, jeg kan høres ut som en overintelligent person uten å prøve. XD
    Norsk derimot er et litt vanskeligere språk å utrykke seg på, men det er jo morsomt.

    SvarSlett
  4. Yo Bendik Duh Insane Plastikkpoose

    Etter en lang og grundig analysering av din kommentar har jeg kommet frem til en konklusjon.

    1. Jeg er helt fornøyd med den jeg er. Jeg er stolt av min bakgrunn. Jeg har irsk og skotsk blod i meg, familien min har faktisk kilt. Jeg er også stolt over å være en canadier, forfedrene mine der har faktisk gjort mange ting å være stolt over. Jeg har også slektninger i Finnmark, så det er helt klart at det er same i meg å. Men jeg er også stolt over forfedrene mine som er fra Oslo.

    2. Nei, jeg har aldri våknet om morgenen å følt meg som P.Diddy. Hvorfor skulle jeg det! og hvem er han?!

    SvarSlett
  5. Kjempefin blogg du har!
    Har et spørsmå å komme med, jeg også: Jeg har lagt merke til at du har en engelsk dialekt.
    Er det kanadisk, eller er det bare "din egen"?

    P.Diddy er en artist/rapper :)

    SvarSlett
  6. Hei HaWa(8

    Nja, jeg her egentlig ikke noen distinkt aksang.
    Men det hender noen ganger at jeg "glemmer" meg, og snakker men en canadisk aksang. ^^

    SvarSlett