Familien består av faren som har psykopatiske trekk, og er den statiske personen i novellen. Det betyr at han ikke forandrer seg. Mens den dynamiske moren som er helt syket ut, forandrer seg igjennom teksten. Guttungen som ikke gjør faren til lags og jentungen som faren ikke har noe interesse av.
Fra begynnelsen merker man at konen er nervøs og undertrykt. Hver gang mannen hennes stuper tenker hun ”nå skjer det, nå glir han”. Selv tenker han alderig slik, i alles øyne er han en ”olympisk gud”. Et praktfylt syn, en muskuløs kropp som er kobberbrun, med en gutteaktig sveis. Og de han menger seg med er likedan. Suksessrike mennesker, og som konen selv mener er overfladiske. De er ikke hennes venner, bare hans. Hun er der bare for at han skal se bra ut, og servere mat og drikke.
Og det er akkurat det hun gjør, når mannen hennes inviterer til selskap i hagen deres. I den vakre hagen deres, som han ødela ved å bygge et svømmebasseng, med et 10 meters høyt stupebrett. Han åpner hvert selskap med å holde en ekkel tale om ungdom, suksess og vakre kvinner, og så stuper han. Når han kommer opp fra vannet lar han seg dyrke, og overser konen totalt.
Jentungen er som faren sin, en utrolig bra stuper. Det har hun lært på svømmekurs, og ikke av sin far. Han bryr seg ikke, hun har feil kjønn. Guttungen derimot er som moren, redd for høyder og liker ikke vann. Det er alltid et spetakkel minst to ganger i uka, når far skal lære sønnen sin og stupe. Det ender alltid opp med at guttungen gråter.
Det skjedde en gang at mannen tvang konen sin opp på det 10 meter høye stupebrettet. Det begynte som en spøk, alle lo. Hun ville ikke, men han tvang henne, truet henne rett og slett. Og da hun sto helt øverst på stupebrettet, ville skriket ingen ende ta. Det eneste hun så var ansikter uten øyne og et drepende vannspeil. Hvordan hun kom seg ned? Det vet hun ikke engang selv, men kjolen var tørr når hun våknet. Hendelsen ble aldring snakket om igjen, mannen hennes mistet jo ansikt foran alle vennene sine.
Etter en tid ble det konens ansvar og rengjøre bassenget. Hun sto på gresset og spylte flisen rene, mens alt vannet rant rett ut i bassenget. Hun fikk kjeftet av mannen sin da, fordi hun ikke gjorde det riktig. Det turte hun alderig å gjøre igjen. Uansett hvor mye hun var redd for vann, var hun mer redd mannen sin. Så hun fant en løsning, akkurat som hun hadde gjort med å vaske vinduene i andre etasje. Hun hadde jo tross alt høyde skrekk.
Hun valgte alltid en varm dag. Monterte opp hageslangen, og satte den på det høyeste trykket. Slangen i den veneste hånden og en spruteflaske med såpemiddel i den høyre. Så lot hun vanntrykket hive såpen opp. Da ble alltid vinduene skinnene rene.
Det var akkurat denne teknikken hun brukte for å vaske bassenget og stupebrettet, den siste festen før vinteren. Alt skulle huskes perfekt. Som vanelig sto mannen på stupebrettet og holdt en ekkel tale før han skulle hoppe. Hun kunne se hvordan alle forgudet han, men hun hatet han så inderlig, for hvordan han var mot barna, for hva han hadde gjort mot henne. Hun ville ikke tilbake dit, stedet med hvite celler, remmer, og sløvende medisiner. Der han hadde lagt henne inn før. Hun ville leve.
Så hoppet han, strakk seg opp, krøket seg sammen, men så. Brettet sparket beina under han, han skled, han falt. Kroppen fløy mot flisene 10 meter under. Først hørtes et skrik, så et knas. Vannet ble farget rødt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar