Personkarakteristikk av Halim i "Et øye rødt"

Jeg ble nettopp ferdig med å lese ”Et øye rødt”, skrevet av svensk/tunisiske Jonas Hassen Khemiri. Heldigvis slapp jeg å lese boken på svens jeg leste da oversettelsen av Andreas E. Østby som oversatt boken fra Rinkeby-svensk til kebabnorsk. Så nå har jeg fått oppgaven av å skrive en personkarakteristikk av hovedpersonen i ”Et øye rødt”, Halim.

Hovedpersonen, Halim, er en svensk-marokkansk gutt på 14 år. Boken ”Et øye rødt” er skrevet som Halim sakker, nemlig på kebabnorsk. Grammatikken bestemmer han etter hva han føler for og han bruker mange låneord. Med andre ord, han skriver som han snakker. Isteden for å si "bra dame" sier han "sjmø kæbe", noe som for de fleste virker unaturlig. Halim kan snakke korrekt, men han velger å snakke slik fordi han vil skille seg ut fra de andre. Han gjør bare det han kan for å ødelegge den svenske stats plan om å forsvenske han. Selv mener han at faren hans har gitt opp kampen, og blitt forsvensket. Halim prøver gjennom boken å ”usvenske” faren sin, og han synes han greier det. Igjennom språket han bruker formidles personligheten hans, hans humor og hans mangel på selvinnsikt og selvsikkerhet. Han mener selv at han er en ”tankesultan”, og at han er ”kongeste” til å spille bordtennis. Igjennom boken møter Halim på mange ”prøvelser” som han jobber seg gjennom, og mot slutten av boken blir han selvsikker.

Min språkprofil

Jeg er norsk/kanadier, men morsmålet mitt er norsk. Jeg er født og oppvokst i Oslo, så jeg har en oslodialekt. Sant nok er pappa fra Canada og han snakker litt gebrokken norsk, men det har aldri påvirket mitt norske språk. Det er mer mamma som har evnen til å påvirke mitt språk. Moren min er født og oppvokst på Vål’ren’ga, så hun snakker veldig ”bredt”. Så for ikke å påvirke mitt språk med hennes grammatiske norskfeil, prøver hun å snakke korrekt bokmål rundt meg. Men det er noen ganger hun glipper, og snakker Vål’ren’ga-norsk. Når hun er på sitt ”værste” trekker hun de fleste ordene sammen og ”spiser opp” enden på ordene og setningene. Et eksempel på sammentrekningen av ord med slang er ”ække” og ”skakke”, som betyr ”er ikke” og ”skal ikke”. Jeg har lagt meg til noen av hennes grammatiske feil, men det som er bra med meg er at jeg bare snakker slik med andre som snakker likedan.

Jeg bytter faktisk språk når jeg snakker med forskjellige personer i forskjellige situasjoner. Hvis jeg snakker med eldre personer, eller er på jobbintervju vil jeg automatisk snakke mere formelt, og grunnen til at jeg gjør det er på grunn av oppdragelsen min. Jeg er oppdratt til å vise respekt ovenfor eldre mennesker og i yrkessammenheng. Så jeg vil veldig ofte snakke veldig formelt, og det gjør jeg tildels med enkelte av lærerne mine. Jeg respekterer lærerne mine, men jeg velger hvordan jeg snakker til dem etter hva slags personlighet de har. Dette gjelder også vennene mine, men det hender at jeg snakker mer slang med dem enn andre jeg kjenner. Jeg forandrer også språket mitt når jeg er sint eller irritert, da vil jeg gå fra å snakke slang til å snakke veldig formelt på veldig kort tid.

Det samme skjer med engelsken min, der er det faktisk enda tydeligere, fordi jeg vil bruke flere formelle ord jeg ikke bruker til vanlig. Engelsken min har samme språkhistorie som norsken min, den eneste forskjellen er at pappa påvirker språket mitt mer en mamma. Språket mitt blir ikke enkelt påvirket gjennom tv, den eneste faktoren som har påvirket språket mitt bortsett fra foreldrene mine er skolen. Vennene mine eller resten av familien snakker forskjellig fra meg, så jeg kan ikke se at de har påvirket språket mitt.