Personkarakteristikk av Halim i "Et øye rødt"

Jeg ble nettopp ferdig med å lese ”Et øye rødt”, skrevet av svensk/tunisiske Jonas Hassen Khemiri. Heldigvis slapp jeg å lese boken på svens jeg leste da oversettelsen av Andreas E. Østby som oversatt boken fra Rinkeby-svensk til kebabnorsk. Så nå har jeg fått oppgaven av å skrive en personkarakteristikk av hovedpersonen i ”Et øye rødt”, Halim.

Hovedpersonen, Halim, er en svensk-marokkansk gutt på 14 år. Boken ”Et øye rødt” er skrevet som Halim sakker, nemlig på kebabnorsk. Grammatikken bestemmer han etter hva han føler for og han bruker mange låneord. Med andre ord, han skriver som han snakker. Isteden for å si "bra dame" sier han "sjmø kæbe", noe som for de fleste virker unaturlig. Halim kan snakke korrekt, men han velger å snakke slik fordi han vil skille seg ut fra de andre. Han gjør bare det han kan for å ødelegge den svenske stats plan om å forsvenske han. Selv mener han at faren hans har gitt opp kampen, og blitt forsvensket. Halim prøver gjennom boken å ”usvenske” faren sin, og han synes han greier det. Igjennom språket han bruker formidles personligheten hans, hans humor og hans mangel på selvinnsikt og selvsikkerhet. Han mener selv at han er en ”tankesultan”, og at han er ”kongeste” til å spille bordtennis. Igjennom boken møter Halim på mange ”prøvelser” som han jobber seg gjennom, og mot slutten av boken blir han selvsikker.